Hyggelig å treffe Dem igjen Frue.

Jeg bodde som sagt en periode i Oslo.
Og damen som ringte angående mine fjersynsinteresser var denne gamle damen.
Det var hos henne jeg begynte å skrive, og jeg bodde der etter et avsluttet forhold.

Det spesielle med en del gamle bygårder i Oslos Vestkant er ideen med sønnen som skal flytte ut. Og jeg leide et rom i en slik blokk.
Rommet var plassert ved siden av den egentlige leiligheten, men totalt adskilt og med egen utgang.
Det var en gammel nazist som bodde der antar jeg, og jeg besøkte henne kun en gang mot slutten da hun spurte om jeg hadde lyst til å ta en dusj.

...noe jeg gjorde.

Men selve følesen av det ekstremt lille rommet jeg befant meg i var opplagt det som fikk fram skrivelysten.
Jeg sprengte meg vei langt hinsides de ca 2 X 4 meterne.
Og for meg er det opplagt at selve tanken på sønnen som skal flytte hjemmefra som en god tanke må ha hatt noen ekstremt negative sider med den ganske snodige oppbygningen.
Det finnes ingen vei ut ved å stille Kleopatras Pinner tett inntil hverandre.
Det dannes en ganske spesiell skidzofren enhet rett og slett.