Joachims 4 testamenter.

Jokke lagde 4 sanger før han døde.
Kanskje fordi han skjønte under prisutdelingen til Frelst at han ikke hadde noe å si til de smilende menneskene som klappet ham opp på scena.
Jeg så på sceansen sammen med en homofil kamerat.
Noe jeg ikke skjemmes over.

Men Valentinerne kan sies å være i tradisjon med Prøysen som selvmorderisk.
Det er problemet.

Dermed må vi spørre hva Joachim Nielsen mente med sine 4 sanger.

1.
Narkoman.
Han tar et oppgjør med Waiting For The Man og lager en sang for narkomane, noe han var.
Det dreier seg om et visesangtradisjonsbærende statement som viser mot, på linje med Prøysen og Grynte.

2.
Late Barter.
Den sangen kunne antagelig blitt sunget under selve prisutdelingen, men bortsett fra de smilende menneskene der kan han ha møtt dem over alt.
Tross alt er en trist nazimimrende politimann på 80-tallet bedre enn falskhet.

3.
Gleder Meg Som En Gris.
Han bærer Prøysen med seg hvor han enn går.
Men han hadde også støtte av Sid Vicious på Frelst og Alt Kan Repeters.
Sid hjalp han antagelig med Narkoman-sangen.
Hva betyr Gleder Meg Som En Gris bortsett fra en visshet om et slektskap med Prøysen?
Det er en avstandskjærlighetsærklæring til Kvinnen.
Han tar et oppgjør med Tango For To.

4.
Kom Igjen.
Igjen skimtes Sid med C'mon Everybody.
Men dermed ser vi Sid blandt Jokkes venner.
På en pub.
Og dermed spør Jokke om Sid Vicious "ble kristen" og drepte Nancy fordi hun hadde ligget med en hund.