Elvis' London Calling.

Tuscon '76.

Et håpløst dårlig show fra 1976.
Og vi kan begynne å spørre hva poenget med Follow That Dream som selskap i Danmark er.
Al Joergensen.

La oss kikke på coveret.
Noen persienner som ikke handler om Twin Peaks.
Vi har en nøye og fiktiv etterligning av My Way videoen med Sid Vicious.
Og Elvis holder en gitar, noe som er uvanlig (mildt sagt) på cover.
Eddie Cochran.
Som igjen peker mot Sid.
Men mer enn det peker det mot Anubis, som Eddie er et bilde på.

Tus - Con.
Men hvem er svindleren i denne sammenhengen?
Latterliggjør Elvis Sid?
Isåfall på en elendig måte, ettersom selvmordskonserter var et varemerke for Elvis fra 1974 (da han glimtet til), vi snakker om et slitent show, ikke en innsikt om egen undergang (som låta Hurt forteller konkret en del måneder før og som i denne sammenhengen ikke blir spilt 2 ganger for å poengtere det håpløse i å røyke i oppoverbakke).

Tu Ess con!!!!!
Elvis spiste en del.
Men da er det dumt å henvise til Sid.

Elvis var ikke like bra som Eddie Cochran.
Den matchen er avgjort på en annen blog.

Eddie Cohcran var en con.
Ja, det er en mulig tolkning, men i såfall er det Anubis som fenomen som latterliggjøres.
Med Danmark, Elvis, Sid og Eddie Cohran som en sammmenrasket argumentasjon.
Og faktisk er det kun Eddies innrømmede både feminine sider og godtagelse av homofili (Sweet Gene Vincent) som binder dette sammen.

...Og vi kan vel gå ut fra at Gene Vincent og Eddie ble sendt til England for å bli kvitt to problem samtidig.
Usa og Gene Vincent.