Mordet på Sid Vicious på forsiden av London Calling.

At det virkelig dreide seg om et mord som for alltid ødela punken og satte England fullstendig fast i Usa er ikke så lett å se umiddelbart.
Kun the Falls Touch Sensitive 5-cd's boks etter 11 sept gjør det virkelig forståelig.
Det er ikke så lett å skjønne for de som ikke var involvert.

Clash følte seg lurt.
Cheat sangen fra det første albumet peker mot Rock'n Roll Swindle.
Mick Jones spilte på Sids åpningskonsert i New York i 1978.
Police And Thives som reggae-tilnærming peker mot Sids benyttelse av Pure Hell (det sorte punk bandet) i New York.

Men hadde Sid noen rett til å gjøre dette?
Ja, av den enkle grunnen at Clash som Damned ikke godtok Sid som del av Sex Pistols.
Sid var punkens sjel.
Det er kun 3 medlemmer av Clash på coveret av den enkle grunnen at Sid "egentlig" skal stå på den fjerde plassen.
Og det gjør han da også, det er grunnen til at albumet, som deres eneste punk-album er bra.

London Calling var blitt et amerikansk album.
Som ble motbevist med Sandinista.
Og som gjorde Clash til et globalt fenomen med det 5 og siste.
Men teknikken for å tilnærme seg det amerikanske var nøyaktig lik Beatles.
Give Them Enough Rope spiller på en enhet mellom det engelske og det asiatiske, i møtet med cowboyen.

Sids sjel er på forsiden av London Calling - coveret.
Bildet av Paul Simonon som knuser sin bass.
Med hevisning i layouten til Elvis' første album.
Og dermed selvfølgelig også Sids My Way.