Nietzsche contra Wagner.

Hvis vi påstår at Wagners søster skrev Carmen blir Nietzsches bok merkelig, dessuten fører det til en forflatning av resten av forfatterskapet som kan føre til påstanden at Wagner og hans søster skrev alt Nietzsche gjorde, inkludert en mulig tolkning av Elisabeth itagende seg selv rollen som middelmådig maktskuespiller. Wille Zur Macht ble gitt ut av Kaufmann 1966 med den meningen. Det fører dessuten til en avklaring av at Egypts Guder innehar meningen at spanjolene egentlig var arabere, og dermed jødiske invaderende.

Vi ser på settingen.
Elisabeth var i Paraguay.
Nietzsche i Italia.
Kanskje han arbeidet med en Omverdering Av Alle Verdier.
På høstparten av 1888 ble han antagelig invitert på forskjellige Carmen oppføringer.
Og måten han reagerer er å ta et"endelig farvel" med Wagner. Men han omfavner Carmen som innledning. Det er absurd hvis Carmen var et mord på ham.
Med den tolkningen blir Antichrist Wagnerines sluttmessige samarbeid med en liten diktsamling for å lage en helhet av det hele.

Det fører til at vi må undersøke hva meningen med Carmen er i den forbindelsen.
Et fransk ståsted er en klar avstandstagen til Tyskland.
Men Carmen kan bety en tyskjødisk identifisering med seg selv som araber.
Problemet er at en avklart jødisk flørt med Spania egentlig avdekker at en spansk tilstand er så sammenfiltret med arabere, hvite, og negre, at et jødisk innpass per definisjon er umulig.
Det kan bety at det også er meningen med Carmen.
Spørsmålet er hvorfor.
Svaret må være at jødedommen er et opprør mot arabisk kannibalisme, Molok, men tilegnelse via Den Førstefødte, og med en fastholdelse i negeren som en morsfigur, noe som var nytt i historien, med Egypt som eneste egentlige tilholdssted.